Dette er en svært proaktiv og effektiv deteksjonsmetode, spesielt egnet for lange avstander og under ugunstige værforhold.
Prinsipp: I likhet med tradisjonell luftvernradar sender UAV-deteksjonsradar ut elektromagnetiske bølger (vanligvis mikrobølger) inn i luftrommet, og mottar og analyserer deretter ekkoene som reflekteres tilbake etter å ha møtt et objekt.
Driftsmetode:
Ved å beregne tidsforskjellen mellom sending og mottak av ekkoene, kan målets avstand bestemmes.
Ved å analysere endringene i ekkofrekvens (dopplereffekt) kan målets hastighet beregnes.
På grunn av den lille størrelsen og den langsomme hastigheten til UAV-er, og deres typiske komposittmaterialekonstruksjon (liten radartverrsnitt), er UAV-deteksjonsradar vanligvis en lav-høydegap-radar som fyller høyere frekvenser og mer komplekse algoritmer for å identifisere de unike, små "mikro-rotasjonskarakteristikkene til UAV" (som rotorkarakteristika).
Fordeler: Nøyaktig rekkevidde og hastighetsmåling; upåvirket av vær og lys; oppdager effektivt autonomt flygende UAV-er.
Ulemper: Begrenset gjenkjenningsevne for lav-høyde, sakte-bevegelige, små mål; høyere kostnad; utsatt for falske alarmer i miljøer med statisk og bevegelig rot, slik som urbane områder (f.eks. tar fugleflokker feil for UAV).